For to uker siden tryna jeg på sykkel. Hardt. Jeg glemte helt å fortelle om det. Det var uansett et så ille fall at hvis jeg hadde vært edru, så tror jeg at jeg hadde brukket både kjeve og håndledd. Men det var jeg ikke. Så jeg endte bare opp med masse blåmerker og en forslått kropp. Jeg sykla iallefall hele veien hjem, og dét er en imponerende prestasjon i seg selv, i og med at jeg tryna hundre meter etter at jeg starta.
Uansett så skal jeg hjem igjen i mårra. Andre helga på rad. Og det er sinnsykt godt. Selv om hjemlengselen ikke er som i begynnelsen lenger. Og dét er også sinnsykt godt.
Trygg Trafikk er over, det gikk sånn passe greit. Nå er det Buddy som gjelder. Det er el-biler. Fantastisk.
Ellers så lover jeg å begynne å skrive ordentlig igjen snart. Merker at det her blir veldig tørt. På mandag starter vi også med bloggprosjektet vårt. Det skal bli utfordrende. Tipper jeg kommer til å legge ut link eller innlegg her også. Vi får se. Men nå er det natta på Sorgenfri.
2 kommentarer:
Sorgenfri! Det er jo rett nedi gata her det! Tror jeg skal bli stalker, hva med en øl snart? Men vi kan droppe å sykle hjem, vel? Sykkelen min står nemlig i kjellern, og skal bli der helt til sola kommer tilbake :)
Bra hjemlengselen ikke er som den var, iallefall. Trondheim er ikke så verst, serru.
Ikke at jeg kan måle meg med syklingfailingen din så kan jeg trøste deg med at kroppen min også gjør vondt etter lørdagen.
Fant ut at det er masse sånne fine stolper for å stoppe biltrafikken i gata vår jeg. Gikk på de jeg. Og trynet over et bord, og rev med meg to glass i slengen. Flink.
Legg inn en kommentar