Livet har flest hverdager

Jeg suger på oppdatering. Forrige uke var jeg på skolen i gjennomsnitt ti timer hver dag, og vi endte opp med ingenting. Hurrafordet. De to neste ukene er jeg prosjektleder i tillegg, så jeg skal drive disse andre menneskene rundt, få de til å gjøre nyttige ting, få noe ut av det her. Og jeg har null tiltakslyst. Det eneste de skriker i hodet på meg er ordet "fri!" og "vi har jo ingen undervisning, hvorfor kan vi ikke ta fri?" Dag én, og jeg er drittlei. Hurra for meg og humøret mitt. La oss slenge på en senebetennelse og en mormor på sykehus også, så er du der. Fy faen.
Det er fire uker til juleferie, da. Tre uker til jeg skal hjem, antakeligvis. Jeg gleder meg.
Jeg trenger en svær oppmuntring. Anyone?

I'm sick of these words and all the consequences They are always creeping up on me

Fire sett bein løper alt de makter opp trappa, inn, inn i varmen, vekk fra regn, menn i mørke frakker, boblejakker, skinnsko. Musikken høres som en jevn dur inne fra salen, det er ikke mulig å skildre hvilken låt det er. Det lukter sterkt av tung parfyme hengende over stram svettelukt og øl, gårsdagens fyll og heltemot. Lufta er varm og tung, mennesker presser seg fram overalt. Fire sett bein løper opp i storsalen, inn i total mørke. Gitarskifte. Røykmaskinen har lagt et teppe over hele rommet, smyger seg rundt kroppene som står tett i tett foran den lille scenen. Med utsikt fra trappeavsatsen er det mulig å se alt. Både scene og gulv. Mennesker. Stående der er det bare å ta for seg. Øyne søker øyne. Det sies at det skal være mulig å finne deg. Her, blant alle disse andre menneskene. Du var der en gang. For en ukes tid siden. Forsvant, og dukket opp igjen i en annen form igår. Tre sekunder senere druknet du blant alle kroppene. Når dukker du opp igjen neste gang? Må jeg ta initiativ da også? Herregud, du vet at jeg ikke liker å ta initiativ. Ikke straff meg sånn.

Supersuppe

Her kan du lese om hva Ida, Sara og jeg driver med om dagen. Mest fordi vi trenger å være kreative. I alle fall for min del. Burde sikkert skrive her også, men det blir lite (eller enda mindre enn det er fra før) å lese her.
Heijdå!