Angsting

Jeg er tom. Så jeg fyller meg opp med sjokolade. Nei, seriøst. Jeg er litt følelsesløs om dagen. Jeg driver og kjenner etter om jeg trives i Trondheim eller ikke, og klarer ikke helt å bestemme meg. Det er liksom ingenting som bikker til den ene eller den andre siden. Hjemlengselbiten er fortsatt sinnsyk stor, men jeg vet jo at jeg ikke vil være stuck i Hamar resten av livet heller. Men jeg skal innrømme at Trondheim er litt veldig langt fra Hamar. Det er ikke bare å stikke hjem når jeg føler for det, og det er litt angstfremkallende. Men jeg har også følelsen av at det er her jeg skal være akkurat nå. Studere reklame. Ta bussen inn og ut av byen altfor mange ganger per dag. Stå opp tidlig på torsdager for å trene. Analysere folk for å finne ut hvem jeg kan være venn med, og hvem jeg ikke fungerer sammen med i det hele tatt. Være usikker på meg sjøl og de rundt meg. Det er så uvant. Det er ikke jeg som sitter med kontrollen lenger. Jeg aner ikke hva jeg gjør om ett år. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjør om ei uke, en gang.
Hei, jeg heter Marianne og jeg trenger venner. Seriøst, liksom. Nettverk og barndomsvenner er så utrolig lite oppskrytt.

Folkens

Fire følgere har jeg fått det siste døgnet. Av de fire følgerne er det ingen som legger igjen kommentar. Èn har lagt igjen på den gamle bloggen. Akkurat nå er selvtilliten min på bunn, og når den er det så kommer det ingen tekster av det slaget dere liker å lese. Da gidder jeg ikke å prøve en gang. Skjønner dere greia? Ja, må dere tenke. Learning by doing, og alt det der. Idag satt jeg forresten bak ei gammel dame som klagde over at hun ikke fikk med seg Karpe Diem på samfundet i helga. Pensjonistdame, liksom. Jeg smilte. Det er sånn jeg vil være når jeg blir gammel.

Ny start

Kan man kalle det dét? En ny start? Jeg hadde ingen store planer om å bruke denna bloggen til å skrive dagligdagse innlegg, men ettersom den gamle bloggen ikke liker meg lenger, så måtte jeg gi etter. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å starte opp igjen med bloggingen i det hele tatt, men noe sier meg at det kan være godt å få ut litt tanker allikevel. Og for å få litt skrivetrening igjen. Skrivestandarden min er på null for tida. Og det er vel ikke helt optimalt når jeg faktisk har begynt på skolen igjen for å lære å skrive gode tekster.
Jeg er forresten fortsatt homokaninen som ikke er homo. Av nyere hendelser kan jeg meddele at jeg har flytta til Trondheim. Jeg studerer reklame. Har meldt meg inn i et treningsstudio og har planer om å "sykle Italia rundt" i vinter. Jeg har blitt alkoholiker. Jeg har iallefall drukket mer den siste måneden enn jeg har gjort et helt år til sammen. Og det sier mer om denne måneden enn det siste året. Jeg bor i en seksmannsbolig sammen med to ingeniørstudenter. Det eneste stedet de ikke tar med seg pensum er inn i dusjen. Det sier litt om sosialiseringen i denna leiligheten. Rommet mitt har vært depresjonsfremkallende fram til i helga. Har kun hatt ei seng stående der inne. Nå har jeg endelig fått orden, og jeg har en hel vegg som jeg kan (og bør) dekorere sånn som jeg vil. Forslag mottas med takk. Jeg vet ikke hva jeg skal synes om å bo så langt vekk fra alt som er kjent. Det er ensomt, men jeg holder en knapp på at det kommer seg. Det er ukjent, men sånn er jo alle nye steder i begynnelsen. Vi får se åssen det går. Jeg er iallefall i mandagsmodus. Helt i starten av noe nytt. Litt lei for at forrige uke er over. Ser fram til det som kommer. Og gleder meg litt til helgemodus.