23.09.2010

Angsting

Jeg er tom. Så jeg fyller meg opp med sjokolade. Nei, seriøst. Jeg er litt følelsesløs om dagen. Jeg driver og kjenner etter om jeg trives i Trondheim eller ikke, og klarer ikke helt å bestemme meg. Det er liksom ingenting som bikker til den ene eller den andre siden. Hjemlengselbiten er fortsatt sinnsyk stor, men jeg vet jo at jeg ikke vil være stuck i Hamar resten av livet heller. Men jeg skal innrømme at Trondheim er litt veldig langt fra Hamar. Det er ikke bare å stikke hjem når jeg føler for det, og det er litt angstfremkallende. Men jeg har også følelsen av at det er her jeg skal være akkurat nå. Studere reklame. Ta bussen inn og ut av byen altfor mange ganger per dag. Stå opp tidlig på torsdager for å trene. Analysere folk for å finne ut hvem jeg kan være venn med, og hvem jeg ikke fungerer sammen med i det hele tatt. Være usikker på meg sjøl og de rundt meg. Det er så uvant. Det er ikke jeg som sitter med kontrollen lenger. Jeg aner ikke hva jeg gjør om ett år. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjør om ei uke, en gang.
Hei, jeg heter Marianne og jeg trenger venner. Seriøst, liksom. Nettverk og barndomsvenner er så utrolig lite oppskrytt.

4 kommentarer:

mijaow sa...

Tror det kommer til å gå veldig fint i Trondheim jeg, så snart du slår deg til ro med at du er langt vekk fra Hamar! :)
Som du sier, så er det bare uvant nå i begynnelsen.
(se, nå var jeg flink og kommenterte!)

idelsy sa...

Men det går bra!

Og det kan også hende at jeg faktisk møter deg på toget hvis jeg har bil o_o er det ok?

Rikke sa...

Jeg ser veldig den med at Trondheim er veldig langt fra Hamar, for Hamar er jo ganske nærme Skedsmo der hvor jeg kommer fra, og Trondheim er ganske langt fra Skedsmo også. Men det ordner seg! Jeg fløy hjem i går, brukte ikke én time engang.

Har du meldt deg inn i noe? Liksom foreninger eller noe? Det er der jeg ble kjent med de jeg ble kjent med, sånn utenom klassen og det. Jeg er medlem av Samfundet, og er med på rotvollrevyen. Det er lurt. Nettverk is the shit!


Og beklager om setningene ikke gir mening, men jeg har masse medisiner i hodet, og skeivt ansikt :))))

s sa...

gaah. jeg hadde kommentert, men den er ikke der.. bah.

Hei! Det går bra. og ting blir fint, når man gir det litt tid. Jeg lover deg:)

smilefjees:))