Igår døde macen min. Den bare sto på pulten, glemte den i noen minutter, skjermen gikk i svart, og den våknet aldri igjen. Prøvde med førstehjelp. Prøvde med gjenopplivning. Niks. Jeg gråt. Masse. Det er fælt å si det, men jeg satt i kantina og stortuta. Alt jeg hadde inne på den er borte, og det er ikke mulig å få det tilbake. Kjempeflott at jeg ikke har tatt back-up siden i sommer. Jeg har gått nesten to måneder på skolen, og alt jeg hadde av notater er borte.
Hellet i uhellet er vel at jeg har deadline på et essay idag. Nå om 45 minutter, faktisk. Jeg hadde ikke begynt på det. Så jeg mistet ingenting. Det hadde vært så utrolig kjipt om jeg hadde skrevet det ferdig. Lenge leve å være i siste liten.
Så hva skriver jeg på nå, sier du? Kremt, jeg besøkte eplebutikken før det hvite liket av macen min var kaldt. Så jeg sitter her med en én dager gammel macbook pro-baby. Den er pen, men det var ikke på denne måten det skulle skje. Men jeg liker den. Veldig. Selv om den er ung og uvitende, og vi ikke har lært hverandre å kjenne ennå.
Jeg jobber forresten med et nytt bloggprosjekt. Sammen med to til. Det kan bli gøy! Sier mer om det når det begynner å nærme seg, tror jeg. (Tatt i betrakning at 40% av leserne mine er med på det prosjektet, så får vi se hvor mye publisitet det blir rundt det.)
2 kommentarer:
Men du er ikke John :p (det var han som ble spist av bjørnen).
Vi skal lage en iPad app :p Gruppa mi har bestemt seg for å lage et interaktivt eventyr mynta på barn, tilknyttet en turistattraksjon (det lokale slottet).
aaaw, hvil i fred! Flaks du ikke mista essay da, dét hadde vært kjipest.
Jeg ønsker meg også en sånn pro-baby. Og oh, spennende med prosjekt!
Legg inn en kommentar