En begynnelse - del 3

-

07.30. Radioen skrur seg på. Nyheter. Hjernen min konstanterer at det har skjedd et innbrudd. Mandal city, byen der alt skjer. Det blir fortalt at en sytten år gammel gutt har blitt tatt inn til avhør. Mon tro om jeg kjenner ham. Jeg løfter på gardina, og ser at det snør. Herlig. En følelse av glede strømmer gjennom meg. Endelig blir det lys. Jeg smyger meg ut av senga, og inn på badet. Det lukter ekkelt, og det ligger sure sokker på gulvet. De er ikke mine, så de er nødt til å være naboen sine. Jeg ser på klokka. Ti minutter til mat. Jeg hiver vann i ansiktet, gjør morgenens nødvendigheter, og kler raskt på meg klærne fra i går. De lukter helt normalt, så jeg gidder ikke finne noe nytt. Inne på rommet igjen rer jeg senga, og setter meg ned med "Salmer for dagen". Sju minutter igjen. Jeg hører snorkelyder gjennom veggen, og lurer på om jeg skal gå og vekke naboen. Jeg er den eneste av gutta som spiser frokost. Den eneste som gidder å stå opp før det absolutt er nødvendig.
07.44. Jeg tar på meg skoene, drar lua godt nedover ørene, og tusler ut døra. Jeg lager fotspor i snøen, de eneste hittil. Inne i matsalen er det tomt. Stolene står stramt inntil bordene, og det er plast over brødfatet. Jeg får gleden av å fjerne det, være den første til å forsyne meg. Jeg saumfarer pålegget, og finner ut at jeg skal ha sjokoladepålegg. Tre brødskiver, og et glass med juice. Jeg registrerer lyden av trampende føtter ute på trappa. Folk som ikke vil dra med seg snøen inn. To skikkelser kommer inn, og jeg møter så vidt blikket til den høyeste. Den lave har jeg sluttet å prøve å få kontakt med. Det er umulig, som om hun hater meg, eller noe. De prater lavt på samme dialekt, og jeg prøver å få med meg hva de snakker om. Kanskje jeg kan slenge meg med, holde en samtale gående med de. De setter seg ved bordet lengst unna meg. OK, jeg tar hintet. Flere jenter har kommet inn nå. Smilende ansikter. Jeg setter meg ned og spiser i taushet, prøver å høre hva jentene på den andre siden av salen snakker om. To minutter senere forsvinner de ut døra. Den lave med røyken i hånda, den høye med et eple og en joghurt. To strake motsetninger. Hvorfor henger de sammen? Jeg setter tallerkenen min i oppvasken, og subber ut etter de. Lua på hodet, hendene i jakkelommene. Jeg skjuler ned mot røykeskuret. Det er der de sitter, alle sammen. Sosial omgang, kaller de det. Jeg skulle gjerne ha sittet der, jeg også, men tatt i betraktning at det blir helt stille når jeg kommer ned, så tar jeg hintet. Jeg er ikke ønsket.
Inne i varmen igjen hører jeg stemmer ute på terrassen. Jeg kikker ut gjennom gardina, og ser den høye jenta stå med overkroppen inn døra til naboen. Vekkerunde. Jeg hører at hun ler, kommenterer mårratrynet til fyren under dyna. Jeg kjenner det vrenger seg inne i meg. Hva har han gjort for å bli godtatt? Jenta lukker igjen døra, og jeg slipper raskt gardina for å unngå å bli tatt i å stirre. Hva er det jeg gjør feil? Hvorfor er jeg ikke godtatt?